Vannberedskap – når det ikke kommer vann fra kranen

Rent drikkevann er et av våre mest grunnleggende behov. Ved en større hendelse kan vannforsyningen bli påvirket av for eksempel strømbrudd, lekkasjer, forurensning eller andre problemer i infrastrukturen.

Derfor bør vann være noe av det første du planlegger for – hjemme, på arbeidsplassen og som en del av virksomhetens beredskap.

Planlegg vannberedskapen i tre trinn:

✦ Lagre vann
✦ Kunne hente mer
✦ Kunne rense vann

DSB anbefaler at du lagrer rundt 20 liter drikkevann per person for å dekke minimumsbehovet i én uke. Barn, kjæledyr, varmt vær, fysisk aktivitet og andre behov kan gjøre at du trenger mer.

For to voksne innebærer dette rundt 40 liter vann for én uke – før eventuelle ekstra behov regnes med.

For en arbeidsplass, virksomhet eller et lokalt beredskapssted blir volumene raskt betydelig større. Vannberedskapen bør derfor planlegges ut fra antall personer, ønsket utholdenhet, lagringskapasitet og mulighet for etterforsyning.

Det sikreste vannet ved en forsyningssvikt er drikkevannet du allerede har tilgjengelig.

Oppbevar vann i rene flasker eller beholdere beregnet for mat og drikkevann, mørkt og så kjølig som mulig. Norske myndigheter anbefaler å bruke rene beholdere som er egnet for drikkevann og å oppbevare vannet kjølig og mørkt. Vann som er tappet og lagret hygienisk, kan holde seg lenge, men bør kontrolleres dersom lukt, smak eller utseende har endret seg.

PET-flasker kan også fryses. De kan da fungere som kjøleelementer ved et strømbrudd, og vannet kan brukes når det har tint. Ikke fyll flaskene helt, siden vann utvider seg når det fryser.

Hvor mye som kan lagres, avhenger av boligen eller virksomheten. Noen få vannkanner er bedre enn ingen – men større virksomheter bør normalt planlegge både lagring og etterforsyning.

Ved et lengre avbrudd i vannforsyningen kan kommunen etablere nødvannsforsyning. Da må du kunne hente og transportere vannet fra utleveringsstedet. Det er derfor nyttig å ha flasker, vannkanner eller andre egnede beholdere tilgjengelig.

For en husholdning kan det dreie seg om noen få vannkanner. For en arbeidsplass, eiendom eller samfunnskritisk virksomhet bør man også vurdere transport, intern distribusjon, bemanning og hvor store mengder som faktisk kan håndteres.

Ved en lengre forsyningssvikt kan også andre vannkilder bli aktuelle. Men vann fra innsjøer, bekker, elver, regn eller andre kilder bør ikke regnes som trygt bare fordi det ser rent ut.

Muligheten til å rense vann er derfor et supplement til lagret vann – ikke en erstatning for planlegging.

Ulike typer forurensning krever ulike rensemetoder. Vann kan inneholde bakterier, virus og parasitter, men også partikler, kjemiske stoffer, tungmetaller og andre forurensninger.

Det finnes derfor ingen enkelt metode som automatisk gjør alt vann trygt å drikke.

For de fleste er en kombinasjon den beste løsningen.

Lagre drikkevann for den første tiden.
Ha beholdere for å kunne hente og transportere mer.
Suppler med vannrensing ut fra hvilke alternative vannkilder som faktisk er tilgjengelige.

Ta utgangspunkt i dine egne forutsetninger. Hvor mange mennesker trenger vann? Hvor lenge skal beredskapen vare? Hvor mye kan lagres? Hvor finnes nærmeste alternative vannkilde eller nødvannspunkt? Hvordan skal vannet transporteres og distribueres?

For bedrifter, eiendomseiere, kommuner og andre virksomheter må de samme spørsmålene besvares på systemnivå. En fungerende vannberedskap kan kreve alt fra lagringsbeholdere og transportløsninger til større rensekapasitet og en plan for hvordan drikkevann skal fordeles når den ordinære forsyningen ikke fungerer.