Informasjon & kommunikasjon – når du trenger å vite hva som skjer

Ved en alvorlig hendelse er tilgang til korrekt informasjon en viktig del av beredskapen din.

Hva har skjedd? Hvilket område er berørt? Skal du bli hjemme eller forlate området? Er vannet trygt å drikke? Hvor finnes det hjelp, og hvilke instrukser gir myndighetene?

I hverdagen får vi nesten all informasjon via mobiltelefonen og internett. Men ved et lengre strømbrudd eller en større samfunnskrise kan både internett, mobilnett og muligheten til å lade enhetene våre bli påvirket.

Derfor må beredskapen din inneholde måter å motta viktig informasjon på, selv når de vanlige kommunikasjonskanalene ikke fungerer.

Bygg informasjonsberedskapen rundt tre ting:

✦ Kunne motta viktig informasjon
✦ Kunne holde viktig utstyr i gang
✦ Ha en plan for hvordan dere kommuniserer

Ved en krise eller større samfunnshendelse har NRK P1 en særlig viktig rolle. NRK har ansvar for å formidle beredskapsmeldinger fra myndighetene, og NRK P1 fungerer som beredskapskanal når andre informasjonskanaler svikter.

Det kan for eksempel handle om hva som har skjedd, hvilke områder som er berørt, hvor vann kan hentes, evakueringer eller andre instrukser fra ansvarlige myndigheter.

Derfor er det lurt allerede nå å vite hvordan du kan motta NRK P1 der du bor eller der virksomheten holder til.

En radio er en enkel og robust måte å få informasjon på når andre kommunikasjonskanaler ikke fungerer. Men den må naturligvis også kunne brukes under et strømbrudd.

Flere funksjoner kan være praktiske, men fra et informasjonsberedskapsperspektiv er muligheten til å motta radiosendinger det viktigste.

Ved alvorlige hendelser kan norske myndigheter sende ut Nødvarsel direkte til mobiltelefoner i det berørte området.

Et Nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva mennesker i det berørte området skal gjøre.

Radio er derfor ikke bare en måte å følge nyhetene på. Den kan være en direkte kanal for myndighetsinformasjon som påvirker hva du bør gjøre.

Så lenge internett og mobilnett fungerer, finnes det flere viktige informasjonskilder. Det viktigste er å ikke gjøre seg avhengig av én enkelt kanal.

Selv om mobilnettet fungerer, er telefonen lite nyttig når batteriet er tomt.

Én eller flere ladede powerbanks kan derfor være en enkel del av beredskapen. Ved lengre avbrudd kan en større batteribackup eller annen nødstrøm gi ytterligere utholdenhet.

Men nødstrøm erstatter ikke radioen.

Et omfattende strømbrudd kan påvirke infrastrukturen telefonen er avhengig av, uansett hvor mye batteri du selv har igjen. Derfor er det lurt å ha både mulighet til å lade viktig elektronikk og en alternativ måte å motta informasjon på.

Kommunikasjon handler også om å kunne finne og nå hverandre.

Hvis noe skjer midt på dagen, kan familiemedlemmer befinne seg på jobb, på skolen eller andre steder. Hvis telefontrafikken samtidig er forstyrret, kan en enkel plan være verdifull.

Bestem for eksempel hvor dere møtes hvis dere ikke får kontakt med hverandre, og hvem dere kontakter hvis noen ikke kommer hjem som planlagt.

For bedrifter og offentlige virksomheter er det samme prinsippet en del av kontinuitetsplanleggingen. Hvem må kunne nå hvem? Hvilke kommunikasjonskanaler finnes hvis de ordinære systemene er nede? Hvilke personer, funksjoner og telefonnumre må være tilgjengelige også offline?

Ved større hendelser spres informasjon raskt. Det gjelder også feilaktig informasjon, gamle bilder, rykter og bevisst villedende opplysninger.

Forsøk derfor å skille mellom bekreftet informasjon fra myndighetene, journalistisk rapportering og ubekreftede opplysninger i sosiale medier.

Kontroller hvem som står bak informasjonen, når den ble publisert, og om opplysningene bekreftes av andre pålitelige kilder.

En fungerende informasjonsberedskap trenger ikke å være komplisert. Begynn med tre reserveløsninger.

Riktig utstyr gir alternative måter å motta informasjon på og holde viktig elektronikk i gang når den ordinære infrastrukturen blir påvirket.